...har ordet


Prioriter kontrollutvalget!

Konstituering av kommunestyrer og fylkesting etter høstens valg er ferdig. De fleste kontrollutvalgene er også valgt. I skrivende stund har vi ikke oversikt over hvor stor utskiftingsgraden er blant kontrollutvalgets medlemmer, men vi har grunn til å tro at den er stor. NKRF gjennomførte en undersøkelse blant medlemmer i de avgående utvalgene, og den viste at 2/3 deler av utvalgsmedlemmene hadde sittet i bare en periode, og av samtlige var det 60 % som ikke ville ta gjenvalg.

Kontrollutvalgene er særdeles viktige for å sette betydningen av kontroll og revisjon på dagsordenen i kommunen. En viktig oppgave for kontrollutvalget er sammen med revisor å bidra til at rapporteringen fra regnskapsrevisjonen og forvaltningsrevisjonen gis tilstrekkelig oppmerksomhet i kommunestyret og i kommunens administrasjon. I tillegg blir oppgaven med selskapskontroll stadig viktigere. Både i foregående og tidligere kommunestyreperioder finnes det også mange eksempler på at kontrollutvalgene har vært sentrale i avdekking og oppklaring i mislighetssaker.

Dette viser at kontrollutvalgene er viktige i tilsynet med at kommunenes og fylkeskommunenes midler blir brukt til fellesskapets beste. Stor utskiftingsgrad blant kontrollutvalgsmedlemmene vil ofte føre til en innkjøringsperiode, der utvalget bruker tid på å finne sin rolle i systemet. Et godt kontrollutvalgssekretariat vil selvsagt bidra til at denne perioden blir kortet ned, men det er likevel et problem for tilsynsordningen. Årsakene kan sikkert være mange, og en av dem kan være kontrollutvalgets anseelse. Vi vet fra vår egen undersøkelse at mange av lederne av kontrollutvalgene har en lavere godtgjørelse enn ledere i andre "hovedutvalg". Jeg tror ikke godtgjørelsens størrelse i seg selv er avgjørende for om personer vil være medlem og leder i kontrollutvalgene, men det kan gi et uttrykk for den anseelsen utvalget har, særlig i kommunestyret. Av den grunn tror jeg at det vil være positivt for tilsynsordningen at ledere og medlemmer i kontrollutvalg honoreres på samme måte som ledere og medlemmer i "hovedutvalg" for øvrig.

Vestlandsforskning har på oppdrag fra styret i Sogn og Fjordane Revisjon IKS fått gjennomført en undersøkelse av om organisering av revisjonen og valg av revisjonsordning har betydning for kostnadsnivået på revisjonen. Konklusjonen er at det først og fremst er kommunens aktivitetsnivå, uttrykt gjennom kommunens driftsutgifter, som påvirker kostnaden til revisjonen. Undersøkelsen viser også at jo høyere aktivitetsnivå, desto mindre blir utgiftene til revisjon målt i forhold til driftsutgiftene. Rapporten omtaler imidlertid ikke kommunens økte transaksjonskostnader ved bruk av markedsløsning. Erfaring viser at det er kompetanse- og ressurskrevende med påfølgende merkostnader på bestillerleddet, kontrollutvalget, dersom en velger å kjøpe revi-sjonstjenester i markedet.

Går en nærmere inn i undersøkelsen ser en at det er forskjell mellom regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Mens det kan være en liten besparelse ved valg av privat revisjon på regnskapsrevisjon er forholdet motsatt for forvaltningsrevisjon. Samtidig vet vi at kontrollutvalgets jobb med bestillingen i forvaltningsrevisjon er tyngre enn tilsvarende i regnskapsrevisjon, slik at disse forholdene forsterkes ytterligere dersom transaksjonskostnadene hadde blitt tatt med i regnestykket.

NKRF gjennomfører en årlig, frivillig benchmarking for revisjonsenhetene. Vestlandsforsknings funn med en relativ fallende kostnad etter kommunens aktivitet er i samsvar med det vi har sett på kostnadsbildet i vår benchmarking. Uten at vi har konkrete tall på sammenligning mellom privat eide og kommunalt eide revisjonsenheter, er også vårt inntrykk at når det gjelder det totale kostnadsbildet på regnskapsrevisjon, er det ikke store forskjeller på private og offentlige revisjonsløsninger, og at de av og til kan gå begge veier. Forskjell i revisjonskostnader kan ikke bare forklares med effektiviteten i revisors jobb. En vesentlig del av revisors jobb er avhengig av kommunens egen interne kontroll. Konklusjonen av Vestlandsforsknings rapport er at det ikke gir noen økonomisk gevinst for kommunene å konkurranseutsette revisjonen.

Per Olav signatur

Per Olav Nilsen
styreleder

Tilbake til innholdssiden | Kommunerevisoren, Nr. 6, 2011, 66. Årg.
Sidene er produsert av Trykkpartner Grytting AS

Valid HTML 4.01 Transitional